|
Ny forståelse av sjøbunnsstabilitet i
Trondheim havn
Stabiliteten på Brattøra og langs
Nidelvdeltaet i Trondheim kan være påvirket av hittil ukjente leirelag
gjemt i sedimentene. Leirmassene stammer etter alt å dømme fra store
kvikkleireskred på land, som er ført ut med Nidelva og avsatt i
havneområdet.
Forskere har avdekket opp til fem meter tykke soner med slik leire, som
kan opptre som glideplan for framtidige undersjøiske skred.
_ Ved videre utbygging av området bør det
tas hensyn til den nye kunnskapen om grunnforholdene. Grundige
ingeniørgeologiske og geotekniske undersøkelser vil gi en fortsatt god
og trygg utvikling av havneområdet, sier forsker Jean Sebastien
L'Heureux ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norges
teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Jean Sebastien L'Heureux har kartlagt Trondheim havn
Godt kartlagt
Bunnforholdene langs fjorden utenfor Trondheim er blitt godt kartlagt de
siste tre årene, først og fremst gjennom et doktorgradsarbeid av Jean
Sebastien L'Heureux. Her er det gjort omfattende seismiske målinger,
gjennomført detaljert kartlegging ved hjelp av sonarer og foretatt
grundige undersøkelser av kjerneprøver fra havbunnen.
Trondheim havn er nå en av de best
undersøkte havnene i verden. De nye undersøkelsene gir oss et godt bilde
av løsmassenes sammensetning fra land til sjø, forteller seniorforsker
Oddvar Longva ved NGU, som har deltatt i kartleggingen.
Brattøra er Trondheims-regionens viktigste
knutepunkt for godshåndtering med båt, bil og jernbane og er delvis
bygget på deltaet fra Nidelva, som renner gjennom byen. Bydelen er bygd
opp av fyllmasser plassert på sjøbunn. Fortsatt er deler av Brattøra
preget av setninger fordi både sjøbunnen og fyllmassene trenger tid til
å pakke seg sammen.
SKRED: Her ser vi hvor de undersjøiske
skredene utenfor Trondheim havn har gått de siste 120 årene. Et grunt
skred utenfor moloen ved turistskipkaia er ikke datert. 3D-illustrasjon:
Jean-Sebastien L’Heureux/John Dehls.
Tre skred i sjøen
Det har gått tre undersjøiske skred i
fjorden utenfor Trondheim de siste 150 årene, ett i bydelen Ila, ett på
Brattøra og ett utenfor Ladehammeren, det siste så sent som i 1990. Her
har forskerne vist at de nylig påviste leirlagene fungerte som et
glideplan for løsmassene da de raste ut fra strandsonen og tok med seg
deler av Ormen Langes veg.
L'Heureux kartlegging viser at det også har
gått et lite skred utenfor moloen ved Pirbadet og turistskipkaia, trolig
en gang i løpet av de siste ti årene.
Undersjøiske skred kan utløses både av
naturlige og menneskeskapte prosesser, som erosjon, jordskjelv,
sprenginger og utfyllinger, ofte i kombinasjon med stor nedbørsaktivitet
og lavt tidevann.
Forskningssamarbeid
Forskningsarbeidet ved NGU og NTNU er
finansiert av blant annet StatoilHydro og har pågått i regi av
International Centre for Geohazards (IGC), et av Norges forskningsråds
sentre for fremragende forskning. Den tyske geofysiske
forskningsinstitusjonen LIAG har bidratt med seismiske undersøkelser på
Brattøra.
Jean Sebastien L'Heureux' doktorgradsarbeid
er delvis finansiert av Statens vegvesen og Trondheim Havn. Også
Trondheim kommune har fulgt kartleggingsarbeidet nøye.
Nå ønsker forskerne å fortsette arbeidet,
blant annet med å undersøke en dyp kjerneprøve fra fjorden ved
Munkholmen og kanskje på land, og samtidig foreta kontinuerlige,
undersjøiske poretrykksmålinger.
I samråd med Norges Vassdrags- og
Energidirektorat (NVE), som fra 2009 har nasjonalt ansvar for arbeidet
med skredforebygging, arbeider NGU også med å videreutvikle metodikk for
å kartlegge områder hvor det er behov for ekstra aktsomhet ved
utbygging.
Sett i sammenheng
Longva og L'Heureux fastslår at
doktorgradsarbeidet bidrar til å se geologiske sammenhenger over større
områder. _ For utbyggerne innebærer kartleggingen ny og viktig kunnskap.
Slik blir det lettere å foreta riktige og detaljerte undersøkelser.
Dermed bygger man også tryggere, sier de to.
Den videre utviklingen av Brattøra omfatter
blant annet planer om et kongresshotell. I dag er Nordre avlastningsveg
under bygging gjennom området:
- Statens vegvesen har visst at dette har
vært et krevende område og har gjort omfattende tiltak, som også gir
trygghet for det som L'Heureux' doktorgradsarbeid gir bedre kunnskap om,
sier fungerende distriktssjef Ivar Nervik.
- For utbyggingsprosjektet E6
Trondheim-Stjørdal så ligger anleggsområdet så langt inne på land, at
rasfare i forbindelse med det som er omtalt i avhandlingen, er veldig
lite sannsynlig, fastslår Nervik.
|
